Offentliggjøring av årets kunstpriser skjer under pressekonferansen 10.september kl 13.00 på Kunstnernes Hus, Auditoriet.

Høstutstillingsprisen – Bildende Kunstneres Hjelpefonds kunstpris
Høstutstillingsprisen fra BKH ble opprettet i 2003, og tildeles kunstneren med det verket som ansees som det mest betydningsfulle ved årets Høstutstilling. Prisen er etablert for å synliggjøre Høstutstillingens betydning for utviklingen av norsk samtidskunst, og er i år på 150 000 kroner.
 
Norske Kunstforeningers debutantpris.
Norske Kunstforeninger har siden 2010 delt ut en pris til en debutant på Høstutstillingen. Formålet med prisen på 50 000 kroner er å løfte fram og synliggjøre unge norske samtidskunstnere. Som en del av prisen får prisvinneren mulighet til å vise en separatutstilling i et utvalg kunstforeninger. Til utstillingsturneen blir det laget en katalog, og det blir arrangert samtaler med kunstneren på visningsstedene.

Norske Grafikeres Fonds pris
Styret i Norske Grafikeres Fond har for første gang gleden å dele ut en grafikkpris på Høstutstillingen. Formålet med prisen er å fremme norsk grafikk. Prisen er på 
kr. 50.000,-
 
Anne og Jakob Weidemanns stipend
Stiftelsen Ringsveen gir Anne og Jakob Weidemanns stipend til en av Høstutstillingens utstillere. Stipendet er på kr. 100 000,-.

Den Franske pris 
Prisen ble etablert i 1998 av Det franske kultursenter, i dag Institut Français i Oslo. Den franske pris deles ut annethvert år til en ung kunstner som vil kunne ha spesiell nytte av et arbeidsopphold i Frankrike. Prisen er et tre måneders arbeidsopphold ved Cité Internationale des Arts i Paris med stipend og mulighet for franskkurs. 

 

Norske Kunstforeninger & NorgesGruppens debutantpris

Norske Kunstforeninger & NorgesGruppens debutantpris 2014 tildeles Heidi Kennedy Skjerve (f. 1954) for serien Plan.

Heidi Kennedy Skjerve, Plan 

Serien består av 8 tusjtegninger på papir, hvor flatene viser fargesterke, enkle geometriske mønstre. Selv om fargeklangen i serien er klar og sterk, gir koloritten et hint mot noe annet, noe levd, noe gammelt, noe som ikke fortelles, men som i kraft av sin utførelse viser at det er. Spor forankret i fortid. Å se bildene til Skjerve stopper tiden. 

Les mer ↓

Norske Kunstforeninger & NorgesGruppens debutantpris 2014 tildeles Heidi Kennedy Skjerve (f. 1954) for serien Plan.

Heidi Kennedy Skjerve, Plan 

Serien består av 8 tusjtegninger på papir, hvor flatene viser fargesterke, enkle geometriske mønstre. Selv om fargeklangen i serien er klar og sterk, gir koloritten et hint mot noe annet, noe levd, noe gammelt, noe som ikke fortelles, men som i kraft av sin utførelse viser at det er. Spor forankret i fortid. Å se bildene til Skjerve stopper tiden. 

Serien som har en minimalistisk og abstrakt form er i dialog med kunsthistorien. Det er lett å tenke på en kunstner som Agnes Martin. Samtidig dreier disse arbeidene seg også om en introspeksjon. Arbeidenes strenge rammer, en rigid horisontal og vertikal orientering, en repetitiv skravering med tusj i forskjellige farger, skaper en mulighet for total tilstedeværelse i «verkshandlingen». Denne tilstedeværelsen er også det som hever disse små tusjtegningene til å bli noe man ikke klarer å slutte å betrakte.

Ved nærmere iakttakelser av de vertikale og horisontale flatene viser kunstneren oss noe sart og bakenforliggende. Ved å flette inn en transparent fargeskala, blir strekene som vevet inn i et stoff, og selv om tusjen her er verktøyet står kunstnerens tekstile forankring tydelig frem.

Juryen ønsker å poengtere at dette er en debutantpris som går til en etablert og erfaren kunstner, men som er debutant i Høstutstillingssammenheng. Vi ønsker å løfte fram dette kunstnerskapet, som med sine tilsynelatende små verk er så kraftfulle i sin tilstedeværelse og tar den plassen de krever. Juryen ønsker å berømme kunstneren som med sitt overbevisende håndverk gir sitt arbeid Plan et personlig formspråk.

Årets jury: Kalle Eriksson (styremedlem, Norske Kunstforeninger), Thomas Sæverud (jurymedlem, Den Nasjonale Jury, Statens Kunstutstilling – Høstutstillingen), Leif Magne Tangen (intendant, Tromsø Kunstforening) og Trude Lyng (styremedlem, Norske Kunstforeninger).

 

Høstutstillingsprisen – BKHs kunstpris

Svein Møxvold vinner av årets Høstutstillingspris 2014

Svein Møxvold, REKONSTRUKSJON, video still

Et uttrykk som slår rett inn. På årets Høstutstilling er det flere verk som har en meditativ karakter og som maner til ettertanke. Også slik med videoarbeidet REKONSTRUKSJON, men det er verkets tilleggsdimensjoner som virkelig overbeviser: videoen overskrider fullstendig sin verkkarakter og vekker en umiddelbar fysisk resonans hos betrakteren. Til tross for at filmen REKONSTRUKSJON har mange lag, kjenner man som publikum at en analyserende eller distansert måte å betrakte på ikke gjelder her. 

Les mer ↓

Svein Møxvold vinner av årets Høstutstillingspris 2014

Svein Møxvold, REKONSTRUKSJON, video still

Et uttrykk som slår rett inn. På årets Høstutstilling er det flere verk som har en meditativ karakter og som maner til ettertanke. Også slik med videoarbeidet REKONSTRUKSJON, men det er verkets tilleggsdimensjoner som virkelig overbeviser: videoen overskrider fullstendig sin verkkarakter og vekker en umiddelbar fysisk resonans hos betrakteren. Til tross for at filmen REKONSTRUKSJON har mange lag, kjenner man som publikum at en analyserende eller distansert måte å betrakte på ikke gjelder her. 

Videoen som gjorde et uutslettelig inntrykk på årets prisjury var i utgangspunktet kun tenkt som en dokumentasjon av forberedelsene og gjennomføringen av et fotografi Svein Møxvold skulle produsere til en utstilling i London i 2009. Det som for Møxvold i utgangspunktet var en ren dokumentasjon av en rekonstruksjon av et historisk sort-hvitt fotografi fra den industrielle jødeutryddelsen i Polen i 1943, opererer nå som et eget estetisk uttrykk. I etterkant viste det seg at live-opptakene fra 2009 traff enda tettere på Møxvolds opprinnelige intensjoner med prosjektet enn det fotografiet gjorde.

I REKONSTRUKSJON følger man på nøkternt vis et fotoprosjekt som langsomt skrider frem. Flere menn og en yngre gutt er leid inn for å spille rollene som bødler og ofre. Det er vinterstid og de nakne mannlige statistene fryser der de står på bar bakke foran en stor åpen grop i bakken. Bak de nakne mennene står statister utkledd som soldater. Det tar lang tid å få alle statistene på plass og det tar tid for mannen med gravemaskin å grave gropen som skal illudere en massegrav. Underveis i prosessen skjer det noe med statistene: de som spiller soldater gjør seg raskt harde og mennene som skal henrettes blir mer og mer preget av den rollen de har blitt tildelt. Visst er det skremmende å se hvor lett det tilsynelatende er å spille hard, men det som definitivt gjør sterkest inntrykk er hvordan en ektefølt empati med de virkelige ofrene vokser frem hos dem som i den aktuelle filmen bare spiller ofre. Iscenesettelsen setter i gang en innlevelsesprosess som det er svært gripende å følge. Her er det lag på lag: gjennom å betrakte skuespillernes fremvoksende kroppslige identifikasjon og empati med de virkelige aktørenes skjebne, vokser en tilsvarende identifisering med ofre for massehenrettelser frem i publikum. Rekonstruksjon er et arbeid som i dagens situasjon er skremmende aktuelt, og gjennom sin måte insisterer Møxvold på at vi engasjerer oss. Møxvolds REKONSTRUKSJON lar oss overhodet ikke i fred og er derfor Høstutstillingens viktigste arbeid i år.   

Høstutstillingsprisen fra BKH ble opprettet i 2003. Den tildeles kunstneren med det verket som ansees som det mest betydningsfulle ved årets Høstutstilling, og er på 100 000 kroner. Juryen for Høstutstillingsprisen 2014 er styremedlem i BKH, billedkunstner Laila Haugan, leder av Den Nasjonale Jury, billedkunstner Vanna Bowles og Mona D. Gjessing, kritiker, oppnevnt av kunstseksjonen i Kritikerlaget

 

Fineart-prisen

 2014 -  Marit Justine Haugens COAL.

Marit Justine Haugens COAL

Det var en enstemmig jury som valgte årets vinnerverk. Fra å gå rundt i salene hver for oss, ble vi samtidig trukket mot dette verkets estetikk og materiale. Vi ble tvunget til å sette oss ned på huk for å studere det nærmere, og ble veldig nysgjerrige på å lese mer om innholdet, hva dette var.

Les mer ↓

 2014 -  Marit Justine Haugens COAL.

Marit Justine Haugens COAL

Det var en enstemmig jury som valgte årets vinnerverk. Fra å gå rundt i salene hver for oss, ble vi samtidig trukket mot dette verkets estetikk og materiale. Vi ble tvunget til å sette oss ned på huk for å studere det nærmere, og ble veldig nysgjerrige på å lese mer om innholdet, hva dette var.  Ornamentikken i verket, som egentlig var avtrykk av gjenstander, ga referanser til orientalske tepper og bønnetepper. Vi gjenkjente også dekorative elementer fra de greske templene og den vestlige kunsthistoriens vugge. Øst og vest har et felles opphav. Asken og kullet som verket bestod av kunne blåses av på et blunk og redusere verket til bøss, akkurat som et menneskets skjebne i et nytt land kan tilintetgjøres ved feil behandling. Asken ga oss følelse av død, men det er også et materiale som rommet alt som var brent, i et slags nullpunkt. Et rent materiale. Midt i dette dukket det opp avtrykk av skjeer og tannhjul. En industrialisering av mennesket? Etter å ha lest mer om verket, stakk det dypere i oss og berørte oss på flere plan. Asken var fra et flyktningmottak som ble påtent i 2010, der kunstneren møysommelig ‪hadde samlet kull og aske fra gjenstander fra menneskers liv. Et politisk verk. Og en stemme i en stadig mer global og kompleks innvandringsproblematikk. Dermed fikk skjeene i verket en ny betydning som det viktigste en flyktning ofte tar med seg. Skjeen som gir oss næring. Tannhjulene blir et symbol på systemet man puttes sinn i. Og hvis alt brenner, hva står en flyktning igjen med da? Hva er et menneske uten papirer i et ingenmannsland? Uten identitet?

Marit Justine Haugens COAL, (detalje)

Juryen følte at årets verk var et ladet verk med en kraft man ikke så ofte ser i samtidskunsten i dag. Det er subtilt, sårbart, humant og vakkert, med et godt håndverk og originalt materiale. Og det har en lang forhistorie, men kort levetid som fysisk kunst. Vi var aldri i tvil: Årets Fineartpris går til Marit Justine Haugens COAL.

Fineartprisen er på 25 000 kroner og går til det verket som juryen mener best reflekterer vår samtid på en ny måte. I år har juryen bestått av Sissel Astrup, gründer av LISTEN, Tone Lyngstad Nyaas, sjefskurator ved Haugar-Vestfold Kunstmuseum, Beate Pedersen fra Den Nasjonale Jury og meg, Mette Dybwad Torstensen, redaktør av magasinet KUNST.

Marit Justine Haugens COAL, (detalje)

 

Anne og Jakob Weidemanns stipend

Weidemanns stipend 2014 tildeles Mari Meen Halsøy for hennes relasjonelle verk Wounds.

Wounds består av tre verk. Det første er vevde biter som har samme form som bombe- og kulehull i en vegg i bygningen Beit Beirut, på norsk Beiruts hjem.

Mari Meen Halsøy, Wounds

De to andre arbeidene er funn fra den krigsherjete Hotel Monte Emilio hvor en av de siste kampene under den 25 år lange borgerkrigen foregikk.

De to bygningene er i dag minnesmerker over den brutale krigen. I tillegg til de tre arbeidene følger det en tekst med opplysninger om bygningenes historie og fotografier av bygningene. 

Les mer ↓

Weidemanns stipend 2014 tildeles Mari Meen Halsøy for hennes relasjonelle verk Wounds.

Wounds består av tre verk. Det første er vevde biter som har samme form som bombe- og kulehull i en vegg i bygningen Beit Beirut, på norsk Beiruts hjem.

Mari Meen Halsøy, Wounds

De to andre arbeidene er funn fra den krigsherjete Hotel Monte Emilio hvor en av de siste kampene under den 25 år lange borgerkrigen foregikk.

De to bygningene er i dag minnesmerker over den brutale krigen. I tillegg til de tre arbeidene følger det en tekst med opplysninger om bygningenes historie og fotografier av bygningene. 

Mari Meen Halsøy, Wounds

 

Mari Meen Halsøy har siden 2010 arbeidet i Libanon og Norge med flere samproduksjoner innen dans og med egne kunstprosjekter. Hun har med Wounds utviklet en særegen kombinasjon av flere uttrykksformer og tilnærmingsmåter til et tema.

Kunstverket består av et selvstendig veggarbeid som sammen med dokumentasjonen utgjør en helhet. En versjon ble vist på separatutstillingen hennes på Akershus Kunstsenter i 2012.

Her var de vevde bitene hentet fra kulehull i en annen vegg i Beit Beirut.

Meen Halsøy har også som del av arbeidet utført en performance hvor hun satt i mellom de sønderskutte veggene og vevde bitene som hun så fylte hullene med. Hun lot dem være der til de falt ned eller noen plukket dem med seg. Hun kaller det «å plastre veggene».

Wounds har også vært vist på konferanser og i andre sammenhenger hvor krigen diskuteres.

Arbeidet med dette relasjonelle arbeidet har pågått i en sammenhengende prosess fra 2010 og pågår stadig. Situasjonen, menneskene og visningsstedet påvirker prosessen underveis.  Denne fleksibiliteten er en av styrkene til arbeidet. Det er krigen og sorgen som tematiseres like mye som borgerkrigen i Libanon.

 

Wounds er et komplekst arbeid både i form og innholdet. Veggarbeidet, de to funnene og dokumentasjonen har en fragmentarisk form som ikke føles påtrengende. Tekstilene viser til en menneskelig nærhet og en sorghandling. Denne nennsomme tilnærmingen gjør det mulig for oss som betraktere å gå inn i krigens grusomme ødeleggelser.

*Den franske pris*

Den Franske pris deles ut annethvert år. 

I 2013 gikk prisen til Bjørn Bjarre med tegningene Solaris (Notes and Sketches no. 4 - 10).

Prisen ble etablert i 1998 av Det franske kultursenter, i dag Institut Français i Oslo. Den franske pris deles ut annethvert år til en ung kunstner som vil kunne ha spesiell nytte av et arbeidsopphold i Frankrike. Prisen er et tre måneders arbeidsopphold ved Cité Internationale des Arts i Paris med stipend og mulighet for franskkurs. I 2013 velges prisvinneren av den anerkjente kunstkritikeren og kuratoren Jean-Marc Avrilla.