Norske Grafikeres fonds grafikkpris

Norske Grafikeres fonds grafikkpris går i år til Gro Finne. Hun har en lang kunstkarriere bak seg og er i stadig utvikling.
Hennes verk på årets Høstutstilling «Selvportrett i kinesisk kimono» viser en subtil og overraskende bruk av grafiske virkemidler.

Priskomiteen for Grafikkprisen 2016 består av Lars Teigum, Arnold Johansen og Mari Krokann Berge.

Høstutstillingsprisen – BKHs kunstpris

Høstutstillingsprisen fra BKH ble opprettet i 2003. Den tildeles kunstneren med det verket som ansees som det mest betydningsfulle ved årets utstilling, og er på 150 000 kroner. Juryen går gjennom hele utstillingen og vurderer alle verk. Årets Jury: Monica Holmen, Jorunn Steffensen og Anne Karin Jortveit

Høstutstillingsprisen 2016 tildeles Anne Guro Larsmon for verket Sympatric Speciation – Apparatus I, II, III, IV, V.

Vinneren av årets Høstutstillingsprisen – BKHs kunstpris står bak et verk som er subtilt og stillferdig, men som med en påfallende tilstedeværelse maner til fordypning.

Enhver utstilling kan betraktes som en kropp, en sammenhengende organisme av verk som på ulike måter forholder seg til hverandre og inspirerer til refleksjon. Høstutstillingen er intet unntak. Årets prisvinner besitter likevel noen helt spesielle kvaliteter som gjør sitt til at det peker seg ut i rekken av solide arbeider. Høstutstillingsprisen – BKH’s Kunstpris 2016 skal gå til den kunstner «(…) med det verk som anses som mest betydningsfullt på årets utstilling», og juryen er samstemt i sin vurdering av at Anne Guro Larsmon sitt verk Sympatric Speciation – Apparatus I, II, III, IV, V fyller dette kriteriet.

Sympatric Speciation – Apparatus I, II, III, IV, V består av fem tynne stålstenger hengende ned fra taket i en av overlyssalene. De når ikke gulvet, men svever lett mellom tak og gulv. På stålstengene – omtrent i øyehøyde – er det montert objekter i glass, festet med laboratorieklyper. Utførelsen av verket er påfallende presis, stram og kontrollert, et inntrykk som forsterkes av materialene. Glass og stål er i sin ferdigstilte form harde materialer, og som helhet gir de inntrykk av noe kjølig og distansert. Dette står imidlertid i skarp kontrast til de organiske og til forveksling myke glass-skulpturene. Utført i et abstrakt, men organisk formspråk minner de om noe fra naturen eller kan hende fra kroppen. Ved første øyekast kjente former, men likevel ikke.

I sin helhet framstår verket som konkret og tydelig, men til tross for sin markante framtoning, lar det seg ikke lett avlese. Det preges av det gåtefulle og uuttalte, der særlig materialene og formene sparker i gang en assosiasjonsrekke av de sjeldne – noe som gjør at dette er et verk man ikke lett blir ferdig med. Det kontrastfulle ved verket understøtter dette ytterligere. Med en balansert likevekt mellom det organiske og det konstruerte, det tilsynelatende myke og det utvilsomt harde, det udefinerbare ubehaget og fascinasjonen, dirrer nerven som skaper den spenningen som holder oss fast ved verket.

Om verket skriver Larsmon selv at det «trenger en del rom». Vi sier oss ikke uenige i det, samtidig merker vi oss hvordan verket – til tross for sin gjennomtrengelige form – evner å skape sitt eget rom midt blant alle de andre verkene i utstillingen, en egenskap som understrekes av det faktum at man som betrakter kan gå inn i verket. Dermed blir opplevelsen av det visuelle også fysisk. Og nettopp det fysiske er påfallende i verket: Det treffer en rett i mellomgulvet, noe man ikke så altfor ofte opplever i møte med kunst, og dermed desto mer fengslende og følgelig verd å dvele ved.

Anne Guro Larsmon sitt verk Sympatric Speciation – Apparatus I, II, III, IV, V står i seg selv – eller rettere sagt svever – i all sin spinkelhet. Preget av en svevende letthet til tross for alvoret som ser ut til å tynge det, gir det inntrykk av at noe står på spill. Hva vites imidlertid ikke, og nettopp derfor har verket en virkning utover det første møtet. Med en kontrastfylt klangbunn skaper det sitt eget rom, det peker seg ut og det klarer seg utmerket på egenhånd. Det er ladet og lavmælt, umiddelbart og dvelende. Det er rett og slett magisk.


Anne og Jakob Weidemanns stipend 2016

DUO SOM DUGER

Stiftelsen Ringsveen har vedtatt at årets stipend skal tildeles Anna Widén for skulpturen ”Etter skeid”.

Tittelen kommer fra stedsnavnet Skedsmo, som har sine verbale røtter i gammelnorske betegnelser for hesteveddeløp/hestekamper. Og ”mo” som ble brukt om ”slette” i historisk tid.

Kunstneren refererer til hestens sentrale rolle i fornalderens kultur som en viktig motivasjonsfaktor for framstillingen av sin særpregete duo av dyr. Samtidig er hun bevisst behandlingen av hesten også kunne være brutal, og et vitnesbyrd om trangen til å underlegge seg naturens kreaturer. Noe som heller ikke er ukjent med storviltjakten på utryddingstruete arter i dag. Og gjennom konsumindustriens enorme forbruk for å tilfredsstille oss kjøpere.

Likevel synliggjør ”Etter skeid” først og fremst en empati for dyra som medskapninger. Dette ligger som en omtanke nedlagt i arbeidsprosessen, hvor hver trebit finner sammen på og festes til et indre tre-skjelett vi aner som en bærende struktur. Formsansen ligger som en innlysende merverdi i det usynlige reisverket. Den bidrar også til karakteren av stille dialog mellom de to hestene i fredfull hvile på gallerigulvet.

Widéns verk lar  tidsaspektet avtegne seg gjennom sporene i treverket. Måten hun bruker bitene på er både materielt megetsigende og uttrykksmessig nyansert. Fragmentenes fibre og former forenes. De reflekterer årvåkenheten hos et søkende blikk, og følsomheten for det vokabular av arr, furer og linjespill som kan sette seg så visuelt vitalt i gamle stubber. Kunstneren evner også å framkalle et potensial for poetisering av patina her.

Dette lokket også oss to fra Stiftelsen Ringsveen – Ingrid Blekastad og meg – å følge opp den rike synsopplevelsen med et varsomt klapp både og for Anna Widéns bidrag i overlyssalen.

Parhestene ”Etter skeid” kan heller ikke unngå å sende en tanke til den henfarne duoen som innstiftet stipendet. Ringsveen er nemlig navnet på det småbruket ovenfor Lillehammer, der Anne og Jakob Weidemann bodde i ei årrekke. Omgitt av dyr i fri og temmet tilstand. Ja, sågar med hest. De ville utvilsomt ha bifalt vårt valg.

På vegne av Stiftelsen Ringsveen.
Harald Flor

Norske Kunstforeningers debutantpris 2016

Norske Kunstforeningers debutantpris 2016 tildeles Karin Blomgren

Juryen for Norske Kunstforeningers debutantpris har bestått av Gjertrud Steinsvåg (nestleder, Norske Kunstforeninger), Britt Juul (styreleder, Eidsberg Kunstforening) og Kjetil Skøien (jurymedlem, Høstutstillingen). For juryen har det vært et interessant og engasjerende arbeid å velge en kunstner og et verk, når det er hele 37 debutanter hvor den yngste er 23 år og den eldste er 81.

Blant debutantene er det mange sterke kandidater, men det var likevel et kunstverk som skilte seg ut. Juryen har enstemmig landet på avgjørelsen om å dele ut debutantprisen til en ung og nyutdannet kunstner i starten av sin karriere, som viser et sterkt arbeid på Høstutstillingen 2016.

Juryens uttalelse Kunstverket som tildeles debutantprisen, fremstår umiddelbart og konkret. Kunstneren har en solid kunnskap om sitt materiale og formspråk, som er avgjørende for hvordan vi som publikum tiltrekkes av verket. Juryen syns likevel at styrken i verket ligger i de mange mulige innfallsvinkler, aspekter og tolkinger som åpnes for.

Juryen fascineres av hvordan kunstneren setter opp motsetninger som det bestandige og det forgjengelige og det urgamle materiale leire og de neonfargede stroppene. Ikke minst er ideen om dørkarmens funksjonalitet utgangs- punkt for denne dørkarmens kollaps – en motsetning som skaper et menneskelig uttrykk, og som publikum føler vi en slags omsorg for denne melankolske skulpturen som strever med å – bokstavelig talt – holde seg oppe.

Skulpturen har et performativt element, hvor publikum må ta stilling til å gå gjennom, eller gå rundt den. Kunst- neren selv beskriver dette som at vinnerverket Gjennomgang «befinner seg mellom det truende ubehagelige og det lett idiotiske, med fryktløs streben etter funksjon».

Jury 2016:
Gjertrud Steinsvåg, Nestleder Norske Kunstforeninger
Britt Juul, Styreleder Eidsberg Kunstforening
Kjetil Skøien, Kunstner og jurymedlem, Den Nasjonale Jury, Statens Kunstutstilling – Høstutstillingen